Å kjøpe en elle flere AGV-er kan være starten på veien mot automatisering av lageret ditt. AGV-er er ideelle å bruke til repeterende oppgaver, enten vi snakker om palletransport eller lagring i reoler eller på gulv.
Av Ragnar Pettersen
AGV står for Automated Guided Vehicle og kan beskrives som en automatisert truck eller en mobilrobot for automatisk palletransport. Det kan være mange årsaker til at du ønsker å automatisere enkelte prosesser på lageret. Det kan være at du opplever at det er vanskelig å få tak i lageransatte eller at du ønsker å effektivisere. Uansett er det viktig å ta inn over seg at automatisering ikke passer for alle. Derfor er det viktig med en grundig vurdering i forkant, slik at man ender opp med å tilføre verdi der automatisering gir mest mening.
En AGV kan blant annet brukes til transport av innkomne varer, etterfylling, transport fra A til B, håndtering av avfall og tompall eller til lagerlegging/oppstilling av ferdigvarer.
Men det finnes noen begrensninger for hvor man kan bruke en AGV.
En AGV inneholder mye teknologi som sensorer, styreenheter og lignede. Dette gjør at en AGV setter strengere krav til både temperatur, fuktighet og ytre påvirkninger enn en vanlig truck. På generelt grunnlag kan man si at en AGV må brukes innendørs, på et tørt lager med betonggulv og en temperatur som ligger stabilt på plussiden av frysepunktet. Temperatursvingninger kan føre til kondens og dugg på AGV-ens sensorer.
En enkel sjekk man kan gjøre for å undersøke om dette er en problemstilling det må tas hensyn til er å se om det oppstår dugg f.eks. på ansattes brilleglass når de beveger seg mellom ulike temperatursoner på lageret.
Selv om AGV-er fint kan brukes sammen med manuell trucktrafikk, er ikke nødvendigvis hektiske lagre med mye manuelt plukk og påfylling egnet for AGV-transport. Man vil da kunne oppleve at AGV-ene kjører i veien for plukkerne og omvendt. Ofte kan dette løses med å lage egne soner eller kjøreganger som hovedsakelig brukes til AGV-trafikk, eller ved å tilpasse driften slik at AGV-systemet brukes mest i de tidsrommene med lavest manuell aktivitet (f.eks. på kveldsskift eller nattskift).
AGV-en er utstyrt med sensorer som gir oversikt over alle faste og bevegelige objekter som er i nærheten. De sakner farten og stopper opp før de kjører på noe eller noen. Så sikkerheten er godt ivaretatt.
Om man har store variasjoner i oppdragsmengden i løpet av et skift, f.eks. om all produksjon skal ut i løpet av kort tid, for deretter å etterfølges av en lengre periode uten særlig aktivitet, kan det være utfordrende å oppnå god utnyttelse av AGV-er. En av fordelene med et AGV som automatiseringsmetode er at det er mulig å hjelpe til manuelt ved peakperioder. Men lager med jevn oppdragsmengde og transportstrøm vil allikevel ha best effekt av å ta i bruk AGV-er.
Dersom disse forutsetningene er til stede, kan stort sett all interntransport på et lager eller i et produksjonsmiljø utføres av AGV-er. De repeterende oppgavene automatiseres, noe som betyr at de ansatte frigjøres til å gjøre andre mer krevende oppgaver.
Ofte ser man AGV-er bli brukt til transport fra produksjon til videre produksjon, mellomlager eller på utgående torg. Ved store avstander på en fabrikk eller et lager, blir også AGV-er ofte bruk for å utføre ren A-til-B transport. Paller håndteres da gjerne manuelt på den ene siden av fabrikken, overleveres til AGV-ene for en ren transport til den andre siden. AGV-en overleverer pallen til videre manuell behandling her. Dette gjør da at truckførerne dine kan utføre mer krevende oppgaver som krever tankevirksomhet.
Nettopp det at en AGV ikke kan «tenke», er naturlig nok en av de største begrensningene til et slikt system. AGV-ene må på et eller annen måte få definerte oppdrag på hva som skal utføres. Mulighetene her er mange, men en AGV vil likevel ikke «bare» kunne flytte en pall om ikke det er generert et oppdrag for dette, og det ikke er definert at AGV-en skal operere i det aktuelle området.
AGV-systemer kan hovedsakelig deles inn i to ulike kategorier; et integrert system eller et «stand alone»-system. I den første kategorien integrerer man AGV-ene mot et overordnet WMS- Warehouse Management System eller ERP – Enterprise Resource Planning-system. Systemet vil da ha full kontroll over AGV-ene, og alle oppdrag vil bli generert herfra.
Et «stand alone»-system er ikke integrert mot andre systemer, men får alle oppdrag gjennom input fra en operatør. Det kan for eksempel være at en arbeider trykker på en fysisk knapp eller bruker et operatørpanel, når en pall skal hentes. En annen mulighet er at det installeres sensorer som f.eks. overvåker om det har kommet en ny pall som skal transporteres videre med AGV.
Mulighetene for bruk av AGV-er er mange, men noe av det viktigste man må tenke på og vurdere er hvordan AGV-ene skal få oppdragene sine. Dersom man allerede bruker et WMS eller ERP-system i dag, er det enkelt å også integrere AGV-ene her. Om man ikke har slike systemer er det allikevel ofte kun små tilpasninger av driften som skal til for å kunne benytte AGV-ene som et «stand-alone»-system.
Jungheinrich kan hjelpe deg med å ta automatiseringsreisen steg for steg, hvor menneske og AGV kan utfylle hverandre. Vi har bred erfaring og kan tilby både manuelle og automatiske løsninger til lageret ditt. Hva som er den beste løsningen for ditt lager er det umulig å si på stående fot, men vi hjelper deg gjerne med å finne det ut.
Sales Manager Logistics Systems
ragnar.pettersen@jungheinrich.no
Telefon